Innbilt drektighet er ingen sykdom eller skade, men tispas hormonelle beredskap for å kunne håndtere valper. Dette slår inn umiddelbart etter tispas brunst, og varer som regel i noen uker. 

Hva kommer innbilt drektighet av?

Hvorfor får egentlig tispa innbilt drektighet? For dagens hund har ikke innbilt drektighet noen funksjon, men derimot kan det være en kilde til frustrasjon for hunden og eieren. I ulveflokken har dog innbilt drektighet en viktig funksjon. Blant ulvene er det kun flokkens ledertispe som får lov å føde valper. Man antar at det fungerer slik fordi flokken blir sterkest om kun genene fra de sunneste og sterkeste dyrene (alfahannen og alfatispa) føres videre.

Skulle det skje noe med flokkens ledertispe, slik at hun selv ikke kan passe på valpene sine, skal noen av de skinndrektige tispene kunne gå inn og amme valpene. På den måten sikrer man at ledertispas gener videreføres.

Hvordan påvirkes hunden?

De synligste tegnene på innbilt drektighet pleier å dukke opp omtrent én til to måneder etter løpetiden. Symptomene varierer fra hund til hund, men av de fysiske symptomene ser man ofte at tispa går opp i vekt, og da spesielt rundt buken. Hun kan bli hoven rundt juret og produsere melk. Det er også helt normalt at hun mister appetitt og boikotter mat for en periode. Andre tisper får derimot økt appetitt.

Tispas atferd kan også bli påvirket. Hun kan få en utpreget morsatferd og finne på å bygge et "rede" til valpene. Det hender også at hun adopterer alle slags ting, for eksempel kosedyr og sko, som sine unger. Disse surrogatvalpene bør man ta bort ettersom de kan stimulere innbilt drektighet. Hvis hun får beholde valpene sine kan hun også bli aggressiv og vokte "valpene" sine. Andre symptomer kan være at hun blir rastløs, sløv eller nervøs.

De fleste tisper som blir innbilt drektige får hovedsakelig de fysiske tegnene og blir kanskje generelt litt nedstemte i denne perioden. Det finnes likevel tisper som blir direkte deprimerte i sammenheng med innbilt drektighet.

Hva kan du som hundeeier gjøre?

For å hindre at symptomene oppstår er anbefalingen å øke mosjonen, samtidig som du reduserer mengden mat (såfremt hun spiser mer enn normalt). Mange tisper vil ikke mosjonere under innbilt drektighet og det kan derfor være en utfordrende oppgave. Husk likevel at det er for tispas eget beste. Det kan også være lurt å avlede henne med leker og oppgaver, slik at hun er sysselsatt og har noe annet å tenke på. 

Det finnes også en reseptbelagt medisin som du kan få av veterinæren. Dette vil kunne forebygge innbilt drektighet og hemme melkeproduksjonen. Hvis du er rådvill og bekymret for hunden din anbefaler vi at du tar kontakt med en veterinær for å rådføre deg.